Desember og juletid

Det er på tide å dempe forventningene. Jeg får ikke løpt så mye som jeg ønsker akkurat nå, og jeg føler at hele løpeformen forlater både kropp og hjem. Det står ikke på viljen heller, men jeg må prioritere barn, juleavslutninger, pepperkaker, julegaver, baking og alt det andre som står i kø for oppmerksomhet i førjulstiden.

I takt med at frustrasjonen bygger seg opp, så har jeg bestemt meg for at forventningene skal justeres ned. Så får jeg ta de løpeturene jeg rekker som en ekstra bonus i stedet. Løpeskoene står sikkert i skapet i januar også.

Det er ikke godt å ha en følelse av å være mislykket. Det er tankene jeg tenker om meg selv om dagen. Fordi jeg ikke får løpt så mye som jeg vil. I dag så bestemte jeg meg for å gjøre det til en øvelse i mental trening, og heller legge lista litt lavere. Ingen forventning til meg selv. Ingen krav. Jeg skal bare komme meg gjennom førjulsstresset på en best mulig måte.

Snart er det juleferie i Trøndelag. Og plutselig er det Ribbemaraton! Og så er 2015 her med massevis av nye muligheter.