“Joda, det skal du. Du bare vet det ikke selv enda. “

Det er merkelig hvordan jeg glemmer så lett den smerten jeg kjenner underveis i løp. Jeg løp nettopp maraton. Og det var, for å si det forsiktig, en krevende opplevelse. Jeg var ikke trent for distansen, og fikk derfor betale i smerter, for likevel å hive meg ut i det. Det var en enorm, overveldende glede å komme i mål, så overveldende har ikke noen andre løpsopplevelser vært. Likevel så lovte jeg meg selv, der ute på veien: aldri mer! En kamerat jeg snakket med etterpå sa følgende;

«Joda, det skal du, du bare vet det ikke selv enda.»

Innerst inne så vet jeg det selv også. Det er så rart hvor lett det snur. I alle løp jeg har deltatt i så har jeg tenkt mye rart underveis, og min indre dialog kan gå noe sånt som dette:

«Hvorfor utsetter jeg meg for dette? Det gjør jo vondt!?! For å få ny pers på 23 sekunder? Har det klikka for deg?»

Og så er den der da, den målstreken av glede og ren lykkefølelse. Hver eneste gang jeg passerer denne, får i meg ett glass med drikke, en medalje hvis jeg er heldig, da går den indre dialogen over til:

«Herregud, så kult. Neste gang skal jeg løpe enda fortere!!!!!»

Enda fortere? Da blir det jo enda vondere? Passering av en linje, konstatering av tid og følelsen av mestring fjerner alle smerte. En smerte som holdt på å rive deg i stykker bare for sekunder siden, og erstatter den med ren glede, jubel og tårer. Underveis i løpet ble jeg jo enig med meg selv om at dette var ikke verdt det, og at dette er ikke det løping handler om. Så skal det ikke mer til før alt er glemt.

Noen løp er vondere enn andre. Jeg vil si at 5 km og 10 km er smertefulle i den forstand at tempoet er høyt, og jeg svever i en verden av høy puls og melkesyre på toppnivå. Det beste med de to løpene er selvfølgelig sluttspurten, det vil si; løpe alt man har, til man kaster opp i munnen. Løper vel inn noen sekunder der og…. Men neste gang, altså. Da skal det gå enda fortere.

Snart starter sesongen 2015. Og da får jeg smake på melkesyre, smerte, tårer og spy igjen. Det blir både 5 km, 10 km og 21 km før sommerferien. Gleder meg allerede til å passere den fantastiske målstreken.

Anita og lise

One thought on ““Joda, det skal du. Du bare vet det ikke selv enda. “

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s