Løpeglede i fri flyt! En historie fra EcoTrail 45 km

Da er EcoTrail overstått. Jeg kastet meg på distansen 3 dager før, og oppkjøringen besto i 5 km Fornebuløpet på onsdag (måtte sørge for møre lårmuskler), og 2 hvilespisedager. Nå begynner jeg å bli ganske godt trent, så det var jo muligheter for at jeg skulle greie å fullføre. Det var bare spørsmål om; hvor gøy det ville bli, når blir det vondt og hvor lang tid jeg kom til å bruke.

Jeg var på oppdrag for Kondis i samme slengen, og for å lette på praktiske utfordringer hadde jeg bestilt rom på Hotell Opera. Nei. EcoTrail begynte egentlig torsdag, med Leif og Amunds ville ide om å løpe 80 km- løypa 4 ganger. Jeg var support for dem, og løp (kjørte) skytteltrafikk mellom Nittedal, Sørkedalen, Sognsvann og Grünerløkka. Det var en spennende opplevelse, og samtidig som jeg alltid møtte to blide gutter, fikk jeg massevis av gode tips til mitt eget løp. Sent fredag kveld begynte jeg å pakke til mitt eget eventyr. Lørdag morgen ble jeg litt forsinket ut døra, og hadde egentlig gitt opp å rekke starten på 80 km fra Vaterlandsparken. Men neida. I resepsjonen viste klokka 09:53. Jeg kunne rekke det! Så med sekken på ryggen, og startnummeret i hånda, løp jeg gjennom Oslo S. Jeg rakk det akkurat. Og fikk gitt en god klem til kollega Olav, og løpevenninne Tone, som skulle løpe 80 km.

Ecotrail5
Kaffepause med Leif og Amund på Sognsvann fredag kveld, under 4×80 km Ecotrail spesial. Her fikk jeg høre gode ultraløperhistorier, og fikk mange gode tips og råd til mitt eget løp.

Det er alltid moro å møte opp til start på et løp, fordi det er en fin mulighet til å møte venner og bekjente igjen. Denne gangen møtte jeg Roger ved starten 80 km, og Mariann og Jon på t-banestasjonen. Vel oppe i startområdet i Holmenkollen ble det en befriende time med fjas og latter, som hjelper veldig på gryende løpsnerver og magesmerter. Inne i startområdet har jeg aldri sett en mer avslappet gjeng, i motsetning til på 5- og 10 km løp der alle vil stå foran, virket det ikke som noen hadde lyst til å løpe over målstreken først her.

Ecotrail3
Vi er klare for start. Line, Lise, meg og Mariann. Flott damer, om jeg kan få si det selv, og det kan jeg jo (min blogg).

Vi var i gang! De første kilometerne gikk i motbakke opp mot Tryvann, og her fulgte jeg rett og slett bare gode råd om å gå. En veldig myk start. Det ble litt løping gjennom gjørme, og litt sånn, og så startet nedoverbakkene mot Sørkedalen. Er det noe jeg er dårlig på så er det å løpe nedover. «Alle» løp fra meg her. Jeg kjente disse nedoverbakkene godt i lårene. Nede i Sørkedalen var det flatt grus/asfalt, så her løp jeg forbi mange. Jeg bestemte meg da for at målet måtte være å ikke komme sist i mål. Tiden spilte ingen rolle. Opp mot Bærumsmarka var det også en drøy motbakke, men her gikk jeg og sang og koste meg.

EcoTrail2
Opp til Bærumsmarka. Livet er herlig her du. 🙂

I Bærumsmarka havnet jeg i et vakuum. Det var ingen foran eller bak. Jeg begynte å føle meg som den eneste personen som var igjen der oppe. Jeg følte meg alene. Plutselig kom det løpere i raskt tempo forbi, og jeg forsto ikke hvor de kom fra. På et tidspunkt hørte jeg pusting bak meg, jeg skvatt veldig og hoppet ut av stien. «Slapp av, det er bare meg», sa mannen. Før han løp videre. Da forsto jeg at dette var teten på 80 km. Det var innmari fascinerende å se på at de løp forbi med lette steg. Går det an da? Tenkte jeg. Etter en stund kom Roar fra Romerike Ultraløperklubb, og han var så hyggelig at han slo av en kort prat. Det er jeg så glad for, for i samme sekund så følte jeg med mindre alene. Jeg greide til og med å si at «jeg bare løper her og koser meg», og når jeg kjente etter så var det jo det jeg gjorde. Jeg koste meg.

Terrenget i Bærumsmarka var krevende synes jeg. Jeg løp selvfølgelig gjennom den myra jeg ikke skulle løpe. Jeg traff en hoggorm som lå og solte seg. Jeg klatret opp steiner. Det har jeg aldri gjort på løpetur før. Det må jeg innrømme. Jeg kom meg gjennom, og jeg følte meg egentlig ganske ok. Humøret var også på topp, men jeg trengte litt musikk. Noen dager før hørte jeg en sang på radioen, som umiddelbart slo an som EcoTrail sang. Jeg satte den på repeat. I utgangspunktet var det tempo i sangen jeg syntes passet. Men etter å ha hørt sangen et par ganger, så synes jeg teksten var innmari passende også. Så i mange kilometer løp jeg og sang med. Veldig enkel tekst, men den gikk sånn:

«All the crazy shit I did tonight
those will be the best memories.
Hey, hey, yeah, yeah
It’s gettin’ late but I don’t mind.»

 Stabilt….

Før jeg var ute å av terrenget, like før Fossum, snublet jeg i en rot, og slo fotbladet skikkelig. Det gjorde så vondt at jeg greide nesten ikke tråkke ned. Likevel så bet jeg tårene i meg, og bestemte meg for å holde foten i gang. Jeg ville ikke gi meg nå, det var jo bare 20 km igjen! Teorien om at det beste var å fortsette holdt, og smerten gikk over.

Jeg kom meg til Fossum, og der åpenbarte det seg det lekreste koldtbordet jeg noen gang har sett. Det var Cola, sjokolade, potetgull, banan og brødskiver med salami. Snakk om lykkerus. Her var det bare å hive innpå med den reneste samvittighet. På dette tidspunktet følte jeg at jeg var i mål allerede. Gleden var utenpå. Kanskje hadde jeg tatt for mye sportsdrikk, eller så var det sjokoladen som gjorde utslaget. Uansett. Nede ved Lysakerelva så ble det brått slutt på gleden, og beina begynte å si fra om at DETTE er ikke greit.

Den stien ned lysakerelva tok aldri slutt. Det var en evig pine med kuppert sti. Jeg gledet meg sånn til å komme ned til Lysaker Brygge, og til asfalten. Jeg hadde et håp om at asfalt skulle være det som gjorde suses for bein som var slitne etter det jeg på dette tidspunktet synes var brutalt terreng. Hvis terrengløpingen gjorde vondt, så kan ikke vondt brukes på følelsen jeg fikk på asfalten. Da var det takk og farvel med løping for min del. Jeg gråt av smerter nesten hele veien. Jeg tygde nesten i stykker drikkeslangen i frustrasjon. Da var det bare en ting å gjøre; erkjenne nederlaget og begynne å gå litt. Likevel så føltes det ikke helt ok å gå heller, så jeg presset meg til å løpe det meste av veien.

Min vanlige motivasjon kilometernedtelling mot slutten fungerte sånn halvveis. Jeg fikk likevel en «boost» av heiaropene til alle som koste seg med en øl i sola på Aker Brygge. De to fulle som sto ved Akershus Festning, som på sitt motiverende vis kunne opplyse om at det «bare» var 2 kilometer igjen. Jeg var så sliten på dette tidspunktet at jeg var kvalm, men likevel så vokste det en enorm god følelse fram i meg: MESTRINGSFØLELSEN. Jeg greier det. Jeg er snart i mål.

Det er det øyeblikket som gjør at jeg ønsker å presse kroppen min til å takle krevende utfordringer. Jeg har vært skadet i vinter, og hadde utsatt lange distanser til 2016. Det lengste jeg hadde løpt i år var 23 kilometer. Det er en egen følelse dette med å mestre, få til, greie, takle. På tross av smerter og vondter, at jeg er så sliten at jeg har mest lyst til å legge meg ned å gråte. Den gleden jeg føler på målstreken, er den beste følelsen. Det er løpeglede i ren form.

Ecotrail1
I mål. Litt halvsjaber, skakk, noen ekstra rynker og salt i ansiktet. Men medaljen, den henger på.

 

4 thoughts on “Løpeglede i fri flyt! En historie fra EcoTrail 45 km

  1. Veldig bra beskrivelse, Anita. Var det ikke gøy!!!? og takk for klemmen før start, den glemte jeg å nevne på bloggen min (fy)… på den annen side fikk du med avslutningen med hyggelig prat og øl i baren på Opera! Stå på videre, du er ei super jente!

  2. Helt sinnsykt rått! Virkelig inspirerende å lese. Jeg syns det holdt med 18km (19km). Jeg skjønner jeg må jobbe litt (mye) med det mentale her. Jeg gledet meg også veldig til asfalten, men gud så tungt det ble. Skogsløypene ga i alle fall litt tilbake i steget på en eller annen måte. Jeg må også trene opp beina mer. Det var virkelig her det buttet. Gleder meg til å høre om hvordan du syns det er neste år 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s