Fordelene med terrengløping

Fjelløping gir mer tilbake enn bare treningseffekt Blir vi gladere av å løpe i terreng?

Terrengløping blir mer og mer populært i Norge. Det er mange grunner til dette. Terreng er skånsomt for kroppen, og du kommer samtidig i kontakt med naturen. Dette forebygger stress, og gir nytt påfyll i form av naturopplevelser og frisk luft.

Vi kommer tett på naturen.

Mennesket er skapt for å løpe i terrenget

Da jeg begynte å løpe i 2014, løp jeg bare på asfalt eller grus. Det var det som var tilgjengelig for meg følte jeg. Endeløse veier med hardt underlag, asfaltsko og gateløp.

Etter en stund begynte det å åpne seg en verden av nye muligheter. Jeg lærte at “Blåsti” ikke var et sted i Nordmarka. For det var det jeg trodde når jeg så #blåsti på Instagram, og jeg lurte på hvorfor alle løp til Blåsti (uttales med trykk på s’en). Jeg lærte meg at de blå merkene i marka var sommersti, og de røde merkene var skiløyper (og noe mer krevende å løpe, fordi det plutselig innebar kryssing av vann). 

Det er utfordrende.

Youre constantly interacting with the ground, vegetation, elevation change, and a variety of sounds and aromas. Mind – body activity is elevated to a higher level of awareness to be ready to react. Jeff Galloway *

Våre forfedre måtte løpe i terrenget for å skaffe mat. Kroppen vår er skapt til å løpe for å overleve. I våre forfedres fotspor bruker vi et samspill mellom hodet og kroppen på en helt unik måte. I terrenget kreves det årvåkenhet, og planlegging for hvert løpesteg. Dette fører igjen til en kontakt mellom hode og kropp, som i dagens moderne språk kalles mindfullness. *

Vi må tilpasse oss det uforutsette.

Treningen blir mer tilfredsstillende 

Løping i marka fører ofte med seg å løpe til et sted, en topp, et vann eller eksempelvis en hytte for å spise boller. Dette oppleves som tilfredsstillende for hodet, som oppfatter at vi når et mål. 

Mestringsfølelse.

Dette kan virke veldig stimulerende på selvtilliten, fordi vi uavhengig av tempo, og fysisk form, når målet. I tillegg blir hodet fylt av naturopplevelser, lukter og lyder som gir en ekstra glede etter løpeturen.

Noen etapper må klatres.

Skånsomt for kroppen

Terrengløping er mer skånsomt for kroppen. Løping på hardt underlag gir større belastning på sener, muskler og ledd, fordi det er gjentagende bevegelser med lite variasjon. 

I terrenget vil underlaget variere nesten fra en meter til den neste, og løpestegene må tilpasses skiftende underlag. Dette fører til at man må variere mellom de ulike musklene i beina, og på den måten får vi ikke samme belastning. Terrengløpere har andre typer definerte muskler i leggene, enn det man kan se på en typisk asfaltløper.

Terrengløping krever tilvenning som alt annet. Det er tøffere å løpe i terreng, spesielt med varierende underlag, løypa er som oftest mer kuppert og det krever trening for å mestre teknikken. 

Med teknikken på plass er det bare å kaste seg utfor.

Jeg opplevde de første turene på sti ekstremt vanskelige. Det tok lang tid før jeg greide å finne en fin flyt. Når det plutselig løsnet var gleden desto større, og nå er det et ingenting som kan måle seg med å løpe gjennom skog eller på fjellet. Nå finner jeg ikke lenger samme glede i å løpe langs veier eller i byen. 

Opplevelsen av å være på eventyr

Turer i fjell og lange turer i marka krever som oftest planlegging, spesielt hvis du skal løpe i fjellet eller på ukjente stier. Det letteste er å løpe out-and- back økter, der man løper til et sted, og samme vei tilbake. Avanserte GPS-klokker har funksjonen “finn hjem” som kan være kjekk å ha hvis man roter seg bort. 

Det er ikke mye som kan måle seg med dette.

Underveis i løpeturen opplever man mye spennende, og det kan til og med hende at man kommer borti spennende historiske steder. 

Dette er “Serberhøtta” som ble brukt til å skjule flyktninger under 2.verdenskrig på deres vei til trygghet i Sverige. Dette vekker lysten til å løpe hele ruta til Sverige…

Det aller viktigste er å leke mens du løper. Bli en del av omgivelsene rundt deg, la kroppen følge terrenget og slipp deg løs. Hør på lydene rundt deg, kjenn sola, eller regnet, mot ansiktet. Løp fritt uten bekymring. I tillegg så får du utrolig god treningseffekt, selv om det går litt saktere enn på asfalten. 

Fine turer i marka rundt Oslo.

Marka rundt Oslo har milevis med blåsti som er godt merka. Jeg har noen favoritter som er verdt å prøve. 

– Romeriksåsen på langs. Ca 30 km i terreng. Krever logistikkplanlegging da turen går fra A til B. 

– Flyktningeruta i Østmarka. Fra Enebakk til Skullerudstua. Ca 35 km. Kortere variant ved start fra Vangen. 

God tur! 

*Kilde: Jeff Galloway, Trail Running.

Ut.no har mange fine forslag til turer. Her finner du turforslag i Nordmarka, Lillomarka, Østmarka og Sørmarka. 

Advertisements

Kamille Puls vs. Men’s Running

Jeg er veldig glad i å lese treningsmagasiner. Det er motiverende og forfriskende lesning på toget på vei hjem fra jobb, eller i sofakroken med en kopp te etter trening. I løpet av de siste årene har jeg gjort meg noen erfaringer, og valgt ut noen favoritter. I denne bloggposten skal jeg sammenligne den komiske forskjellen mellom treningsmagasiner som retter seg mot kvinner, og de som retter seg mot menn.

Grunnen til at jeg skriver dette er fordi det irriterer meg, fordi jeg syns det er fordummende og fordi jeg blir trist fordi det sikkert er sånn grunnet salgstall. Jeg valgte Kamille Puls og Men’s Running fordi det var de jeg kjøpte sist.

 

Lederspalten: 

  • Kamille Puls:
    Temaet er skismurning og turminner. Fokus på “sol fra blå himmel”, “granbar under stumpen”, “toddy i koppen”- og at det er “best å komme fram”. Kosen. Minnene.
  • Men’s Running:
    Her er temaet eventyr. “Life is either a daring adventure or nothing at all”. Du trenger ikke reise langt for å oppleve et eventyr.

 

Smånotisene: 

  • Kamille Puls:
    Sporty Surfebabe. Hvis du drar på ferie til “årets heteste reisenyhet”, kan det bli deg. Det er da Puerto Rico, og det meldes om at Norwegian skal sende direktefly dit. Da blir det jo superbillige muligheter til å bli surfebabe på Puerto Rico i år. Først til mølla! Det er også noen notiser om parfyme, Kung Fu Panda, Raw Food og sunn snacks.
  • Men’s Running:
    Det var litt vanskelig å finne smånotiser her, men det var en notis om en hund som tilfeldigvis løp halvmaraton på litt over 90 minutter. Det sto også en liten historie om Tapati Rapa Nui festivalen på Påskeøya, som inneholder en triatlon, der alle må løpe med bananer over skuldrene.

 

Klærne: 

  • Kamille Puls:
    “Heit i Heisen”. Overskriften sier egentlig alt, men her kan du da “beholde både stilen og varmen gjennom hele skisesongen”. Vi tar med oss noen gode tips på veien:
    1) “En knallfarget jakke gjør deg både godt synlig og trendy.” Hvis du roter deg bort i fjellet, så blir du oppdaget hvis noen går forbi, samtidig som du tar deg godt ut. Lurt. Tenk om du brakk benet, og en kjekkas kom forbi, og så satt du der i en kjedelig jakke med teipa sømmer. Pinlig.
    2) “Bruk et belte på utsiden av jakka for å fremheve midjen”. Det var et tips. Det skal jeg prøve i påsken.
  • Men’s Running:
    “Trail Gear”. Ikke veldig sprek overskrift, men her kan du få en sniktitt på sesongens nyeste innen “off-road kit”.
    1) “Tribe Long Sleeve Top”. En lett og komfortabel genser med utviklet ventilasjon i armene, for at du skal “be feeling cool, and looking cool”. Bonuspoeng for at man kan se bra ut her også.
    2) “Osprey Talon 6 Lumbar”. Her er det også belte rundt magen, men med plass til drikke mat og mye annet for halvsupportultra.

 

Hovedartikler:

Hvis det å plukke på øverste hylle kvalifiserer som høydetrening, har vi jammen blitt toppidrettsutøvere! Bare se på disse fine plaggene.” Kamille #2 2016.

  • Kamille Puls:
    1) Slik blir du bedre på Ski. Skiteknikk med Vibeke Skofterud.
    2) Gulljentenes favorittmat.
    3) Tenk Grovt. (Mat).
    4) Grønn hverdag. (Mat)
    5) Kokebokforfatternes beste tips. (Mat).
    6) Spiste bort migrenen. (Mat og helse).
    7) Verdens vakreste skitur. (Skitur i Jotunheimen).
    8) Fjong til Fjells. (Mote)
    9) Min skjønne verden. (Skjønnhet)
    10) 14 myter om sunnhet.
    11) Hva skjer i kroppen når du mangler energi.
    12) Snø og Sirkus. (Reise)
    13) Stille Sanger. (Portrettintervju).
  • Men’s Running:
    1) My Running Life (portrettintervju).
    2) Superfood. (Mat)
    3) Anatomy of a Runner- Kilian Jornet.
    4) Cross-training of the month.
    5) Fix your feet. (Skadeforebyggende).
    6) Should world records be reset? (dopingdebatt)
    7) To Hill with it. (bakketrening).
    8) Leg it. (Styrke for å bli en bedre løper).
    9) Enduring Love. (Skildring av 3 av de tøffeste løpene i UK.)
    10) Can I have your number (Bibswitch)
    11) Run Direction. (navigering).
    12) Running Tech. (utstyr)
    13) Race Book. (løpsrapporter).

Det er ikke mye tvil om at temaene i artiklene vitner om at det faglige innholdet er bedre i Men’s Running. I denne utgaven fikk jeg tips om ernæring under lange løp, bekledning, trening, skadeforebygging, motivasjon og tips i bøtter og spann. Hva sitter jeg igjen med etter å ha lest Kamille Puls? Litt bedre skiteknikk til påskeferien, og 20 oppskrifter jeg aldri kommer til å bruke.

Konklusjonen er at jeg synes Kamille Puls er fordummende, men det er selvfølgelig en subjektiv mening. Skal jeg overleve i fjellet, kan jeg ikke belage meg på “Fjong til Fjells”, der å møte veggen betyr et sted der det: “både er sol, snø og sitteplasser”. (Kamille #2 2016)

Jeg har kjøpt mitt siste Kamille Puls. Og Iform. Og Shape- Up. Og alle andre lignende magasiner.

Kilder: Kamille #2 2016 og Men’s Running April 2016.

Trail Running: ” It comes from a very pure place…. that feeling of freedom and openness”.

Hei igjen! Nå har jeg lyst til å blogge igjen. I sommer har det skjedd mye med meg som løper. Jeg har tatt valg, og jeg har bestemt meg for en ny vei. Nå vet jeg hvilken løper jeg ønsker å være. Jeg. En “trail runner”.

IMG_20150809_154346_Fosen

Det har vært en lang prosess. Jeg har slitt med å rive meg løs fra den løperen jeg var. Asfaltløper. 5 km løper. 10 km løper. Halvmaraton pers. Løpe i kø på store arrangement. Intervalltrening. Progressiv løping. 10 km i 4:30 fart. Folkehav. Høy musikk. Biltrafikk. Det er veldig spennende å følge med andre som holder på med dette, og jeg gleder meg over andres seier og suksess. Men jeg gikk rundt på Oslo Maraton forrige helg, og tenkte: «dette orker jeg ikke mer».

IMG_20150718_211532_Blefjell
Blefjells Beste i juli.

Jeg er 36 år, og har funnet tilbake til barnet i meg. I barndommen var jeg en guttejente. Jeg spilte fotball, håndball, skøyt med luftgevær og klatret i trær. Som barn var vi ute hele dagen. Det var en evig kamp om å skyve på innetider.

  • Du må komme inn åtte!
  • Nei, kan jeg ikke få være ute til ni. Alle andre får være ute til ni!

Hver sommer var jeg i Lofoten. Vi lekte i fjellene. I fjærsteinene. Lette etter pærler i blåskjell. Løp etter sauer. Lagde flåte. Vi ble alltid våte på beina. Den eneste gangen vi var inne var mens vi ventet på at et skotøy ble tørt nok til å gå ut igjen. Vi lekte i naturen. I all slags vær.

DSC_0224_movatn

På veien mistet jeg dette. Jeg ble voksen og flyttet til Oslo. Jeg bodde i byen, gikk på cafe, og var ute med venner. Likevel kjente jeg på en følelse jeg fikk hver gang jeg var i nærheten av sjøen, og kjente lukten av råtten tang og salt som reiv meg i nesen. Det er en egen følelse å stå på et svaberg ute ved havet, og kjenne den salte vinden rive deg i håret. Det var som jeg kom hjem.

Stiløping og løping i fjellet ga meg den samme følelsen. Frihetsfølelsen. Nærheten til naturen. Det er her jeg skal være. Det er meg, og det er en overveldende følelse av å være en del av den mektige naturen. Det er ingenting som kan slå følelsen av å slepe deg opp på fjelltopp nummer 3. Den berusende følelsen av å nå toppen, bare for å finne ut at det er enda en topp som gjemmer seg like bak. Likevel så greier du å komme deg opp dit også, selv om det kjennes ut som alle krefter ligger strødd nedover bergene du akkurat krøyp opp. Den beste følelsen får du likevel når du løper nedover, og hestehalen, som er våt av svette og regn, holder rytmen til løpestegene .

20x30-BLEF0323-1

Jeg var på cafe med Maratonmamma i byen i går. (Det var som vanlig kjempekos ❤ )  På vei inn kjente jeg noe som satt fast i håret. Det var et blad. Det er meg. Kvister og blader i håret. Blå tånegler. Gjørme opp til ørene. Da har jeg det fint.

Jeg har solgt startnummeret mitt til Hytteplanmila. Pers på 10 km er ikke viktig. Ikke nå lenger. Jeg skal bli god i terrenget. Jeg skal løpe i fjellet.

Jeg. En «Trail Runner».

Kvinnedag og Skjørteløpet 2015

Skjørteløpet

På selveste kvinnedagen ble påmeldingen til Skjørteløpet 2015 åpnet. Skjørteløpet arrangeres av Tone Nordang Pettersen i Løpeskjort, og meg. I år blir det en virtuell 10 km, med en oppfordring å samles for å løpe sammen. Tanken er å spre løpeglede og få flere til å tørre å delta på løp. Dette er bare en forsmak på det som skal skje i 2016: da er Løpeskjort.no 5 år, og vi skal arrangere et jubileumsløp i Oslo.

Jeg får hele tiden spørsmålet: «Hvorfor løper du med skjørt?» Svaret er enkelt: «Jeg synes det er fantastisk å løpe i skjørt». Jeg løper i skjørt fordi jeg vil, fordi jeg synes det er fint, fordi jeg er akkurat den samme løperen med eller uten skjørt. Det er ikke sånn at jeg blir raskere med tights, eller mer seriøs med shorts. Det er beina som løper, ikke klærne.

Nå har ideen blitt en virkelighet. 5-7.  juni går det første Skjørteløpet av stabelen. Forhåpentligvis ser vi både skjørt og shorts. Pannebånd og tiara. Kvinner og menn. Målet er at det skal være en løpefest, drømmen er at de som deltar synes dette er så gøy, at de fortsetter å løpe etterpå.

Da jeg begynte å løpe trodde jeg det fantes 2 løp for meg. Iform-løpet og KKmila. Resten var for eliten, friidrettsutøverne, de gode. Jeg vurderte ikke engang Sentrumsløpet. I ettertid lurer jeg på hvor dette kom fra, men det var Sognsvann Rundt Medsols (jeg var livredd for å delta der også de første gangene) som introduserte meg for løpingens fantastiske løpsverden. Nå går jeg til og med inn på innendørsbanen på Bislett, som om jeg aldri har gjort annet.

Poenget er at løp er for alle, og flere må få opp øyene for gleden dette gir. Først og fremst følelsen av mestring, og alle de nye vennene man får på kjøpet. Det er mange som sier: «jeg tørr ikke delta fordi jeg er redd for å komme sist». Det er ingen som bør være redd for det, for det bør handle om å vinne over seg selv. Vinne over redsel. Vinne over sjenangsen. Vinner over hodet. Vinne over kroppen. Når jeg tenker på alt dette, så har jeg fått utrolig mye igjen for startavgiftene i løpene jeg har deltatt på.

Bli med på Skjørteløpet. Ha det moro sammen med oss. I Oslo møtes vi på Sognsvann og løper sammen. Etterpå blir det grilling og bading. Inkludert i påmeldingen får du startnummer, spesialdesignet hårbånd, medalje og gavekort på 100kr på løpeskjort.no. Meld deg på her

Skjørteløpet

Hva gjør man når løpeplanene 2015 går i vasken allerede i februar?

1.februar var jeg på løpetur med Romerike Ultraløperklubb. På programmet sto 25 kilometer rundt Lillestrøm. Ved 15 kilometer måtte jeg avbryte treningen, venstre kne var sykt vondt. Dagen etter ble det enda verre, og jeg greide ikke bøye kneet. Det ble legebesøk, sterke medisiner og et problem med IT-bånd i kneet, en uke hvile, og ellers ikke mulighet til å trene som jeg vil.

ABIK-Sorum-08112014_25 (1)5km i november 2014. Foto: Bjørn Hytjanstorp

Skadet? Egentlig ikke. Jeg tror på å lytte til kroppens signaler. Jeg har ikke sansen for å ta smertestillende, og så løpe videre. Jeg har trent mye utendørs i vinter, i all slags vær og underlag. Det har ført til et annet løpesteg enn jeg er vant til, og kombinert med lite tøying, var det IT-båndet som fikk gjennomgå. Jeg måtte bare ta to skritt tilbake. Få banket inn i hodet: skal du løpe så mye du vil kan du ikke skulke unna styrketrening og tøying. Ja, jeg har lært det nå. Etter et par runder med meg selv så måtte jeg innse at halvmaraton i Holmestrand i april ikke blir noe av. Det blir noen uker til med løping under 10 km, og fokus på å bygge mer styrke i kroppen.

Hva gjør jeg da? Jeg kan fortsette å fokusere på det jeg ikke fikk til, eller så kan jeg tenke nytt. Kne er helt smertefritt, så nå tør jeg begynne å tegne opp nye løpeplaner, og nye treningsprogram. Hva er mine nye mål første halvår 2015? Blir raskere på 5 og 10km. Det er innmari gøy det også! Jeg skal se tider ned mot 45 minutt på 10 km, og sub 22 minutt på 5 km. Nå er løpebanen på Trondheimsveien snø- og isfri også, så her er det bare å sette inn med intervalløkter. Livet er ganske herlig, egentlig!

Nå har halvmaraton i Holmestrand blitt erstattet med 5 km i Fredrikstad. Løpsbirken måtte gå ut til fordel for gjørmeløping under Råskinnet i mai. Jeg skal delta i Sentrumsløpet for første gang, for en fest det skal bli! Fornebuløpet i mai skal også prøves for første gang. Det er mye å glede seg til. Og så er det sol, og vårfølelse ute. RunHappy!

Hytteplan