Vintereventyr

Lørdag. Solen strålte fra blå himmel. En perfekt dag for langtur. Planen var 30 kilometer, for å samle kilometer i beina til Ribbemaraton. Jeg tok med meg hunden ut i det fine vinterværet, smilte og vinket til naboene, som nå må begynne å bli vant til at jeg løper i all slags vær.

Når jeg skulle planlegge hvilken rute jeg skulle løpe, sto det mellom 9 runder rundt Sognsvann, eller Nittedal på langs. Det ble Nittedal på langs, fordelen med det var at jeg kunne bare knyte på meg løpeskoene og starte fra døra.

Nattens nysnø

I løpet av natten hadde det falt et mykt lag med nysnø på gangveiene. På turen brukte jeg mine vanlige løpesko, med ullsokker i. Nysnø er veldig mykt å løpe på, og det er ingenting som er som den jevne lyden av løpesko som treffer snø- det er nesten som meditasjon.

På vei ned mot Hagan

Her er vi på vei ned mot Hagan. Solen er fortsatt med oss. Det var nesten folketomt denne dagen. Vanligvis er gangveien langs Trondheimsveien full av syklister, løpere og folk på rulleski.

Blåtimen

Etterhvert så begynte sola å slite, og plutselig forvandlet omgivelsene seg til blått og hvitt. Blåtimen.

Hakadal

Fra Gjelleråsen til Hakadal er det ca 17,5 kilometer. Nå begynte jeg å slite med kulden. Jeg var våt av svette, og hadde problemer med å produsere nok varme. Her måtte jeg ta på meg en ekstra lue, og votter. Dagens antrekk var superundertøy, ullundertøy, tykk løpetights, løpejakke og buff. I teorien skal ull holde deg varm selv om du blir kald, men jeg synes ikke helt det stemmer.

Tåke

I løpet av løpeturen la tåken seg over Nittedal. Det er magisk det også. Nå bestemte jeg meg for at jeg skulle løpe ti Mo Senter, og så ta bussen hjem. Det ble ikke akkurat 30 kilometer, men samlet inn 26,26 kilometer i dag. Jeg har aldri løpt så langt i ett strekk før, og er fornøyd med at jeg greide å løpe så langt alene. Det positive er at jeg begynner å få noen kilometer i beina nå, og jeg tåler langturer bedre og bedre. Nå er det bare å glede seg til Ribbemaraton 27 desember.

Løpeplaner 2015

Det er vinter i Nittedal, og frosten har lagt seg på veiene. Jeg har fått en måned gratis trening på fitness express, og hadde planer om å trene alternativt på treningssenter frem til jul. Det har det ikke blitt noe av så langt. Jeg har faktisk aldri løpt på tredemølle før, og jeg må innrømme at det frister ikke spesielt mye. Jeg liker meg best ute, selv om søndagens løpetur i Lillomarka var en glatt og vinglete opplevelse. Jeg håper å kunne fortsette å løpe ute, og trene styrke hjemme, helt til lysløypene har fått snødekke og skispor.

Sesongen 2014 er ikke over enda. Den skal avsluttes med Ribbemaraton, der jeg skal være løpende reporter for Kondis. Jeg er spent på hvordan det kommer til å gå, jeg har tross alt aldri løpt 42km før. For å ta toppen av nervene, så planlegger jeg en 30km til helga. Det sies at kan man løpe 30 km, så kan man løpe 42 km.

Det var en periode jeg ble så ivrig med løpingen at lysten til å være med på alt tok helt overhånd. Jeg var innom tanken på å delta både på Ultravasan og Ecotrail, men jeg har ombestemt meg. I 2015 så skal jeg konsentrere meg om halvmaraton og 10km, og forbedre tidene mine der.

Sesongen 2015 starter brått 3. januar med Romerike Vinterkarusell. Her er det et 8km løp på planen, en uke etter Ribbemaraton. Da må jo 8km føles som ingenting. Nærmest. Vinterkarusellen avsluttes 8. mars med en 5km, og her bør jeg klare bedre tid enn 25 minutt…

Det første store løpet våren 2015 er Holmestrand Halvmaraton i april. I januar starter jeg med intervalltreningene igjen, for å prøve å løpe denne på sub 1:50. Det gleder jeg meg til. I april er det også Sentrumsløpet, her er det 47 min som er målet. Jeg vet ikke så mye om dette er realistisk eller ikke, men det var dette med å tørre å sette seg mål.

Kalenderen resten av året er fortsatt åpen. Men jeg regner med at det blir halvmaraton i København i september. Og så hadde det vært innmari moro å løpe i utlandet også. Utlandet bortsett fra Danmark og Sverige, som er nesten som innenlands å regne når det kommer til spenningen og opplevelsene..

Jeg spurte gutta om vi kunne legge ferien til Svalbard i år. Det går nemlig en halvmaraton der også. Jubelen sto ikke akkurat i taket, og minstemann spurte: «er det ikke der vi blir angrepet av sel, pingviner, isbjørner og det som er?». Konklusjonen var at de heller ville feriere hjemme. Så da utgår det som familieferie.

Håper alle nyter mørketiden, frosten og julestemningen. Husk at det er ikke noe grunn til å trene inne, når man kan trene ute. 🙂

Historien om 4×10 km, 2508 kalorier, -2kg og en flaske vin

Søndag 16 november var det klart for en skikkelig tøff hverdagsutfordring. 1 mil hver tredje time, etter ultraintervalloppskriften. Prosjektet ble satt i gang som et veddemål på jobb. Dette var helt frivillig, og bare for moro skyld. Samtidig var det en perfekt anledning til å trene på å løpe langt. For det er det jeg jobber mot, egentlig. Jeg trapper opp for å løpe maraton.

Intervall 1- lekende lett
Klokken var 09:00, og endelig var jeg i gang. Jeg løp på lette bein, mens regnet pisket meg i ansiktet. Hunden løp sammen meg med halen rett til værs. Løypa var av asfalt, og den var flat- favorittløypa mi. Jeg rakk ikke spise frokost før jeg måtte starte drag 1, men 10 km før frokost er null stress. Jeg la ut i et rolig tempo, det var ikke ny pers på mila som var målet her. Jeg ble likevel positivt overrasket over mitt nye «rolige» tempo, med snitt på 5:41 min/km. Det er ikke lenge siden dette tempoet føltes som spurt!

Intervall 2- Må få i meg MAT
Pausen mellom intervall 1 og 2 gikk utrolig fort. En telefonsamtale med en venninne, og klokken raste mot 12. Jeg rakk ikke spise mer enn frukt ført det var tid for å koble til GPSen, og fly ned bakken mot riksvei 4. Jeg hadde lagt opp en løype der jeg fikk mye gratis; 3 km med slak nedoverbakke, 7 km «flatt» fra Skillebekk til Grorud, og så gå en bratt bakke opp til huset etter at økta var ferdig. Jeg hadde ingen problemer denne runden heller, men jeg kjente at det var på tide å få i seg et skikkelig måltid. Rundetiden var omtrent som den første, og kroppen kjentes fin. I pausen spiste jeg 2 skiver brød og sjokolade, og så litt på TV. Sofaen føltes varm og myk, og Netflix hadde plutselig så utrolig mye spennende å by på. Jeg ble søvnig og slapp i kroppen. Det var utrolig trasig å reise seg opp, skifte til treningstøy, og gjøre seg klar til intervall 3.

Intervall 3- I sjokktilstand i sofaen
Med 20 km i beina, på asfalt, så protesterte nå leggene mine kraftig. Jeg hadde krampe fra begynnelse til slutt. Nå var det på tide å teste teorien «du tåler mer enn du tror». Jeg fikk hold av maten jeg hadde spist, og smerter under ribbeina. Jeg måtte konsentrere meg om å puste dypt i magen, for å bli kvitt smertene. På dette tidspunktet så ga jeg meg selv 50% sjanse til å fullføre intervall 4. Jeg beit tenna sammen, og sleit skikkelig med å motivere meg selv. 3 km, snart halvveis. Krampene holdt på å rive meg overende. Jeg lovte meg selv at jeg skulle stoppe ved 5 km for å tøye ut. Når jeg kom til 5 km, så bestemte jeg meg for å løpe til 6,8 km- tidspunktet jeg skulle snu og løpe hjemover, før jeg stanset. Det var utrolig deilig å få tøye ut, men desto enda vondere å begynne å løpe igjen etterpå. Sjokoladen jeg hadde spist i pausen gjorde meg utrolig kvalm (jeg lærer aldri!), og jeg kastet opp i munnen. Til slutt så er det bare en ting å gjøre for å holde seg gående: telle ned kilometer. Det er bare 3 km igjen, bare 2,5 kilometer igjen. 2 kilometer er ingenting. 1 kilometer igjen, og jeg er praktisk talt ferdig!

Endelig var jeg hjemme igjen. Badet så ikke ut. Det fløyt i treningstøy, våt ull, buffer og pannebånd. (Jeg vasker klær enda…). Det luktet en blanding av svette og tigerbalsam. Utrolig glad for at det er bare var meg her. Etter en bolle med havregryn, satt jeg varm og tørr i sofaen nærmest i sjokktilstand. Jeg hadde vondt overalt. Til og med magemusklene verket. Jeg kjenner at etter 30 km på asfalt, så må jeg løpe intervall 4 i skogen. Skogen er mer kuppert, men jeg trengte lavere tempo og mykere underlag. Jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle gjennomføre intervall 4 også, om jeg så kom til å bruke 3 timer!

Intervall 4- håper ikke naboene ser meg, dette begynner å bli pinlig!
Hunden var igjen klar for å bli med på løpetur, hun hadde takket for seg tidligere. Jeg har aldri opplevd at hunden har takket nei til løpeTUR før. Vel, det bar ut igjen. Og nå kjente jeg litt på dette med naboene, og jeg håpet at de ikke hadde sett meg tidligere på dagen, dette begynte å bli pinlig. Jeg burde kanskje sendt ut nabovarsel… Jeg løp den samme 3 km nedover til Skillebekk, og så grusvei i skogen. Det var så utrolig vondt på dette tidspunktet, og jeg måtte hive etter pusten i smerte. Likevel så hjalp det veldig å løpe saktere. På øret hadde jeg dramatisk klassisk pianomusikk, og det ga meg ny motivasjon. Det er utrolig fint å løpe til klassisk musikk, spesielt piano. Det bør dere prøve! Med ny giv så kom jeg meg gjennom denne 10km også, og var mentalt forberedt på intervall 5. Det var altså ikke helt slutt på kreftene enda, selv om det kjentes sånn ut allerede mellom intervall 2 og 3. Kanskje det er noe i det at du tåler mer enn du tror. Likevel.

Intervall 5- Sofaen
Det ble ikke noe intervall 5. Motløperen hadde gitt seg etter intervall 3, en utrolig motiverende beskjed å få når jeg var så utrolig sliten. Da var det bare å tøye ut, dusje og synke ned i sofaen med mat, potetgull, saft og sjokolade.

Resultatet ble 4×10 km, 2508 kalorier, -2kg og en flaske vin. Alt dette for en flaske vin? Nei, jeg gjorde det ikke for en flaske vin. Jeg gjorde det fordi jeg blir så utrolig inspirert av andre flinke løpere, som blant annet gjennomførte dette i oktober. Jeg hadde et oppriktig ønske om å prøve, for å se hva jeg tåler. Hvor går min grense? Jeg gjorde det også fordi jeg har et ønske om å bli en bedre løper. Jeg vil trappe opp antall kilometer, for å kunne løpe maraton. Og da er et veddemål med en kollega den perfekte hverdagsutfordringen.

Sliten…

Det ble fort en kamp om å komme under 25 min

Jeg har nettopp begynt å løpe, og er derfor langt unna et ønske om å avslutte sesongen. Gleden var derfor stor da jeg oppdaget «Romerike Vinterkarusell». 10 løp fra oktober til mars, jeg er med! Jeg gikk glipp av første løp, men nå på lørdag var det 5km i Sørum. Mitt aller første løp var en 5km, og den gang visste jeg ikke om jeg skulle greie å fullføre. Nå var det om å gjøre å løpe så fort som mulig.

Motivasjonen var ikke på topp lørdag morgen, og jeg la meg kvelden før med noe som kjentes ut som begynnende feber. Det var ikke noe tvil om at her måtte viljen overstyre alle gode argumenter for å bli hjemme i sofaen. På butikken på vei til Sørum så greide jeg ikke å gå forbi smågodthylla, med det resultatet at jeg spise alt for mye sjokolade under den 30 minutter lange kjøreturen. Sukker gir jo energi. Et valg jeg kom til å angre bittert på under løpet…

På Sørum Skole så skjønte jeg at jeg måtte forberede meg på at her kom jeg kanskje til å komme i mål aller sist, for praten gikk om tider under 20 min, noe som er langt unna mitt nivå. Dette vet jeg ikke er noe å bry seg om, fordi jeg løper kun mot meg selv. Det er min egen rekord jeg skal slå, og mine mål som er viktig for meg.

For å gjøre en historie om et løp veldig kort så hadde jeg ikke helt dagen. Jeg kan ikke skylde på at jeg åpnet for hardt, eller at løypa ikke var lettløpt. Men pulsen var skyhøy, uvanlig høy til det tempoet jeg la opp til. Jeg skjønte fort at her var det bare å begynne kampen for å komme under 25 min. De 3 første kilometerne var forferdelig, og jeg hadde bare lyst å gå hjem!  De siste 2 gikk bedre, og her var det som om kroppen endelig skjønte at det var løpetur på gang!?!

Jeg kom i mål på 25:05. Ny pers på 5km kan noteres, selv om jeg ikke nådde målet. Neste gang gjør jeg det! Jeg hadde likevel en kjempe fin opplevelse. Jeg er imponert over arrangementet, og arrangørene som sørget for god stemning, og det er alltid hyggelige løpere å prate med både før og etter løpet. Romerike Vinterkarusell kan virkelig anbefales. Jeg hopper imidlertid over neste løp, som er motbakkeløp. Det føler jeg meg ikke klar for. Enda.

En annen stor seier, var at jeg endelig greide å kopiere poseringen for fotografen, som løpevenninnen mine er mestere til. Og det er jo noe å ta med seg:

 

Helvetesuka

«7 dager som forandrer livet ditt» er en fristende tittel på en bok. Denne uka skjer det. Helvetesuka. Fullt fokus på alle oppgaver gjennom hele dagen. 7 dager i strekk. Det er mandag og jeg er sliten allerede.

Planen er mindfullness, tilstedeværelse og mer trøkk i alle oppgaver. Dagen startet klokken 05:00 med trening, i dag ble det styrketrening. Få ungene på skolen, og meg selv på jobb. Det var den store månedsavslutningsdagen på jobb, så fullt fokus var ikke noe problem, da jeg alltid har alt for mye å gjør på alt for kort tid akkurat denne dagen i måneden.

Fjernkontrollen er lagt bort for uken, og alle tidstyver fjernet. Det store målet denne uken er å få tid til å skrive. Jeg har hatt et bokprosjekt på gang siden desember 2013. Ferdigstillelsen av denne har blitt utsatt og utsatt til fordel for jobb, barn, hund og trening. Nå er håpet at helvetesuka skal hjelpe meg til å rydde tid til minst 2 timer skriving hver dag. Bare tanken på dette gir meg godfølelsen. Skriving er terapi og mindfullness i seg selv.

Ny bloggpost med fortellinger fra helvetesuka kommer neste mandag. Nå er klokken over 22:00 og det er leggetid.