“Løpevettreglene”

Jeg hadde en løpetur i dag, der jeg begynte å gå gjennom en del regler jeg har opparbeidet meg i løpet av det siste året. Alt er ikke sant, og noe er selvfølgelig litt tull. Litt.

Inspirert av fjellvettreglene.

  • Legg ikke ut på langtur uten trening.
    Det er sykt rått å løpe maraton, og det tar seg godt ut på Facebook og Instagram. Det er mulig å slite seg gjennom 42 km, men det anbefales å ta et par 30 km-økter først, for å minske ubehaget og kroppens sjokktilstand. Løping skal være gøy også, og starter du med langturene for tidlig, er det ikke sikkert du har lyst å gjøre det igjen. Når det er sagt så er det moro å løpe 10 km også….
  • Ta en selfie fra treningsturen
    Det er viktig å dokumentere treningsøkta skikkelig. En god treningsdokumentasjon bør helst logges på 3-4 forskjellige sosiale treningsdagbøker. I tillegg til at det bør legges ut en selfie på sosiale medier, inneholder bildet et vann eller noe annet fint fra naturen er det et pluss. Det er veldig kjedelig å måtte ringe rundt til alle venner og bekjente for å fortelle at du har løpt mandagsmila.
  • Vis respekt for været og værmeldingene
    Du må ha respekt for at kroppen prøver å kvitte seg med varme når du løper. Det er minst mulig klær som gjelder. Vintertights, 3 lag på overkroppen, buff og fleece-pannebånd er i meste laget når det er over 10 varmegrader. Nå er det shorts til oktober. Minst. Er det kaldt tar du på langermet på overkroppen.

 

  • Vær rustet mot sivile aktiviteter etter løpeturen. Husk alltid håndkle i løpesekken når du løper til jobb.
    Kollegaene dine har sikkert fått med seg at du er en løper for lenge siden. La de slippe å se deg i 2xu-shorts på jobb, eller slite med tørket svette i 8 timer. Husk håndkle, og sivile klær (ikke glem sko) i løpesekken.
  • Lytt til erfarne løpere
    Spør erfarne løpere om alt mulig. Det er ikke noe grunn til at du skal erfare alle tabber på egenhånd. Saumfar også sosiale treningsdagbøker etter kart over fine løperunder, hvis en og samme person løper samme rute om og om igjen er det en grunn til det. Det er imidlertid ikke lurt å google skader, symptomer på skader eller vondter. Hvis du er så uheldig å likevel google dette, så må du huske på at de som kommenterer på diverse forum ikke er LEGE. Du må også tenke på at en lege ALDRI ville gitt deg diagnoser over subjektive skriftlige egenvurderinger av en skade. Dette krever grundig undersøkelse av fagpersoner. Sist men ikke minst: all smerte nedenfor kneet er ikke benhinnebetennelse.
  • Bruk pulsklokke og GPS
    Har du ikke logga, har du ikke jogga. Det er innmari moro å se sin egen fremgang. Mer er det ikke å si om denne saken.
  • Løp ikke alltid alene
    Det er deilig å løpe alene for å kvitte seg med både stress, og problemer. Eller bare være i mindfullness, eller finpusse på det gode humøret. Noen ganger er det likevel hyggelig med en sosial løpetur, og veldig praktisk for hjelp til å variere bildebruken til noe annet enn den samme selfien, med den samme vinkelen. Selfie med to er dobbelt så bra!

 

  • Vend i tide, men samle kilometer så økta får runde tall
    Ja, det er ingen skam og snu. Det er menneskelig å ha dager der du sleper bena etter deg, og hver kilometer virker som en mil. Men har du startet på en kilometer, så fullfører du den før du avslutter økta. Økter må avsluttes med runde tall. Helst partall.
  • Spar på kreftene og ta en energi gel om nødvendig.
    Ikke start for hardt. Spesielt i startfeltet i et løp. La de tøffe gutta åpne alt for hardt, mens du fortsetter i ditt planlagte tempo. Skal du løpe i 5 m/km, er det for hardt å åpne i 4:20 m/km, selv om alle andre gjør det. Du kan trøste deg med at du plukker dem en etter en i løpet av et par kilometer uansett, og så ser du dem aldri igjen. Blir du sliten er det ingen skam å ta en energigel, men husk å notere ned disse kaloriene i matdagboka…

#kondisjentene

Jeg er full av energi etter Kondis sitt landsmøte i helgen. En helg full av aktiviteter sammen med en herlig gjeng, avsluttet med Fredrikstadløpet på søndag. Under gruppearbeidet på lørdag, for å diskutere strategi, ble #kondisjentene født. #kondisjentene er treningsglede og fellesskap for spreke jenter. Det viktigste av alt er at det er for alle jenter. Les om landsmøtet her.

kondisselfie
En morgenøkt på Kondislandsmøtet som ga skikkelig positiv energi.

Jeg skal fortelle min historie fra da jeg begynte å løpe i 2014. Jeg var veldig redd for å blande meg inn i løpeverden, for der hadde ikke jeg noe å gjøre. Løping var det bare friidrettsutøvere som holdt på med. Derfor jogget jeg helst etter mørkets frembrudd, og gikk hvis jeg møtte folk, fordi jeg var så redd for å være andpusten. Etter at løpeformen steg litt, så sluttet jeg å gå hvis jeg møtte andre. Jeg tok også joggeturene i sola. Jeg fikk lyst til å delta på løp, men jeg trodde at det var 3 løp for meg: Iform-løpet, KK-mila og Oslo Maraton. Alle de andre løpene, som så spennende ut, var kun for eliten.

IMG_95031-1
Plutselig var man tøff nok til å stille på 10km under Holmestrand Maraton i Løpeskjørt.

Det er så trist å tenke sånn. Og så feil jeg tok! Instagram fikk meg i kontakt med andre løpere, og jeg fikk vite om Sognsvann Rundt Medsols. Et treningsløp. Jeg tok mot til meg og møtte opp en dag i april. Det var iskaldt den onsdagen i april, og jeg var vettskremt. Jeg løp en runde, overlevde og løp rett i bilen. De påfølgende onsdagene hadde også planer om å delta, men jeg satt med vondt i magen på jobb hver onsdag, så det ble august før jeg turte å delta igjen. August var en god måned, da var jeg der 2 ganger. Sakte men sikkert steg motet, og jeg avsluttet sesongen med å delta på Hytteplanmila.

toneoganita
Kondisjenter.

På veien fra Sognsvann i april til Hytteplanmila i oktober ble jeg kjent med mange løpere. Det skulle vise seg at jeg tok innmari feil når jeg trodde gateløp var kun for eliten. Det er veldig trist hvis det er flere enn meg som tenker sånn som jeg gjorde. For hvis du tenker sånn så går du glipp av så utrolig mye bra. For å si det rett ut, jeg anbefaler å delta på alle andre løp enn nettopp Iform-løpet eller KK-mila. Det finnes så utrolig mange kvalitetsløp i hele landet, som faktisk bryr seg om å levere et bra arrangement. De to nevnte løpene er for det første veldig dyre, og du får ikke igjen for det du betaler for. På Østlandet har du eksempelvis Fornebuløpet, Ryeløpet, Jessheim mila, 10 000 m på Bislett, Fredrikstadløpet, Påskemaraton i Drammen, Holmestrand maraton og mange kommuner med ulike løpskaruseller. Ta med vennene dine på disse arrangementene i stedet. Mye bedre.

puls189
Her er det puls 189 på slutten av 5km Fredrikstadløpet. Det er pers, ikke en skjønnhetskonkurranse, i følge Silja. Foto: Fredrikstad Blad.

Det er en kontrastenes verden nå i forhold til den gangen jeg løp alene i mørket, med hunden som eneste selskap. Nå løper jeg til jeg blir våt av svette, gjerne med salt i ansiktet etter at første runde med svette har tørket, og med fødselspust. Hadde jeg fortsatt alene, med privat instagram-konto hadde jeg ikke:

  • Utviklet meg så positiv som løper. Det har jeg gjort ene og alene på grunn av all motivasjon, kunnskap, inspirasjon og råd fra alle jeg har blitt kjent med.
  • Vært med på den ene fantastiske opplevelsen etter den andre: Sosiale løpeturer, sosiale turer for å delta på løp og så mange morsomme after runs (om det er på pub eller på en stein utenfor en bensinstasjon- bankett er bankett).
  • Fått trening inn som en naturlig del av livet.

treningssamling
Treningssamling på Bislett.

Treningsglede er for alle. Jeg håper flere jenter vil bli med i løpegrupper, og at flere jenter vil delta på løp. Vi har alle ulike ambisjoner og nivå, men vi støtter hverandre i personlige opp- og nedturer. Uansett. Bli med du og. Og tilslutt. Ta en titt på medlemskap hos Kondis, en organisasjon som garantert er noe for deg som trener.  Her får du 10 utgaver av kvalitetsmagasinet Kondis, rabatt på løp og 15% rabatt på Løplabbet- for å nevne noe.

Det finnes ingenting å skylde på…..

…. bare meg selv. Skylde på for hva da? Total sprekk på 10 km i Holmestrand. Jeg kolapset totalt ved passering målområdet på 2. runde. Jeg fikk en så mental knekk ved bare å se målseilet, og høre speakeren rope opp navnene på de som kom mot MÅL. Jeg hadde lyst å løpe til venstre mot mål, og kaste meg rundt halsen på nærmeste funksjonær, og trygle om å få bytte til 5 km. På etterskudd. I stedet ble jeg skremt videre av en bestemt dame: 10 KILOMETER den VEIEN.

Ut av målområdet hørte jeg bare lyden av musikken og den jublende folkemengden forsvinne bak meg. Det ble så stille at jeg hørte skolissene treffe toppen av skoen. VANN! SPORTSDRIKK! Shit, der var drikkestasjonen. Egentlig er det mot mine prinsipper å drikke noe på alt fra 10 km og ned, men tok en sportsdrikk. Heiv innpå drikke med 170 i puls- kastet det opp ved neste utpust. Ok, drikk og svelg på innpust, host på utpust. Kast glass dramatisk til siden. Det lærte jeg på Sognsvann Rundt Medsols i fjor. 4,5 kilometer igjen da, bare.

Skal jeg gjøre det der en gang til? Det føltes som første runde av den to runder lange 10 kilometeren besto bare av motbakker. Svinger. Bratt nedover. Opp. Sving. Jeg henger meg på ryggen til han med den sorte genseren. På 6 kilometer lå jeg an til sub 50.

Jeg følte meg så tung. Jeg var ikke veldig sliten, ikke kjente jeg melkesyre heller. Jeg var bare tung. Jeg kan skylde på at de som var med på 5km-gå, gikk 5 stykker i bredden og sperret veien. Jeg kan skylde på at jeg har vært skadet og ikke fått trent som jeg ville. Jeg kan skylde på at jeg har hatt veldig vondt i venstre legg de siste 2 ukene (beinhinnebetennelse???). Men jeg skylder ikke på det.

For i går var det bare innmari tungt. Jeg sleit. Rett og slett. Siste kilometer gikk i 4:36 tempo, noe som tyder på at jeg hadde noe mer igjen av krefter. Men. Sånn er det bare. Nå må jeg bare slutte å være bitter på meg selv. Bruke det som en motivasjon til å trene enda bedre og smartere.

Når alt kommer til alt så er dette min nest beste 10 kilometer så langt i livet. Jeg kom på 9. plass i klasse 23-39. På søndag blir det 5km i Fredrikstad. På’n igjen. Håper vi får medalje der også.

En annen ting som var utrolig positivt med løpet i går var at jeg løp bort smerten i leggen. Jeg kjente ikke noe i går, og jeg kjenner fortsatt ikke noe i dag. Fantastisk! Da er det i hvertfall bare å hoppe ut i nye eventyr.

Og sist men ikke minst. Det sosiale med turen var helt topp. Jeg reiste til Holmestrand med Maratonmamma, og det er som å være på festival. Vi traff også på Christian Prestegård både før og etter løpet. Det ble mye skravling, og han hjalp oss med å ta bilder til Instagram (viktig). Resultatet er her:

IMG_95031-1

4 days to go… starten på konkurransesesongen 2015 er her…

… er jeg forberedt? Nei! Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for hvilken topp jeg skal velge til mitt nye rosa løpeskjørt. For å være helt ærlig så har jeg ikke en topp som passer. Jeg har rett og slett ikke noe som passer til rosa underdel. Selv ikke etter å ha gravd meg ned i avdelingen av badet der de rene klærne ligger i en haug for øyeblikket. (Jeg skal legge dem sammen, snart.)

Når det gjelder den 10 kilometeren i Holmestrand på lørdag, så hadde jeg gitt opp den for lenge siden. Det vil si gi opp ny pers, som betyr å løpe fortere enn 49:39. Men så ble strategien “all in”, likevel. Hvorfor ikke? Hvem bryr seg om jeg eventuelt åpner for hardt, og må løpe roligere mot slutten? Ingen. Hva er det verste som kan skje? Ingenting. Jeg vet bare at jeg kommer garantert til å fullføre, jeg kommer til å ha det gøy, og jeg får medalje. Så kan tiden bli det den blir. Kanskje blir det pers.

Sannheten er at jeg har ikke vært motivert til å presse meg selv, og gå inn i noe jeg kaller for “modus” på trening i det siste. En modus der jeg er motivert til å ha det vondt, til å være skikkelig sliten, og likevel holde kroppen i gang. Det krever litt mental styrke for meg. For dette er VONDT.

Kanskje blir det sånn at å endelig delta på et løp, gjør noe med motivasjonen til å presse meg hardt? Det får vi se på lørdag. Blir jeg gira fordi det er konkurranse, så kan det bli pers.

Sees vi i Holmestrand?

Påskeferie

Endelig er det påskeferie. Etter en intensiv periode med månedsoppgjør på jobb, føles 5 dager fri ekstra godt. Jeg tilbringer påsken i Drangedal, sammen med en venninne. Ironisk nok så sa venninnen min i går at hun har aldri hatt en mer stillesittende påske. Det er godt gjort når hun er på ferie med den sprekeste venninna hun har. Det får meg ikke til å føle meg som en treningsmotivator. Når jeg tar opp temaet løping, avslutter hun bare raskt diskusjonen med å si: «Du trener nok for begge to».

IMG_20150401_004535
Løpebagen.

Uken startet med to dager uten løping. Det skyldtes månedsoppgjør, og overtid. Ved ankomst hytta onsdag kveld prøvde jeg å være avslappet, og tenkte at det er helt greit å vente til i morgen med løpingen. Jeg vil ikke være nevrotisk, heller. Det gikk dårlig. Uroen i kroppen gjorde nesten vondt, og jeg hadde ikke evnen til å synke ned i sofaen. Jeg hørte løpeskoene rope fra bagen. «Jeg må ut på joggetur, jeg greier ikke finne roen før jeg har løpt». Venninna mi ser bare rart på meg, mens jeg stormer mot soverommet.

IMG_20150401_213107
Kveldstur i måneskinn.

Planen var en rolig tur på 30-40 minutter. Det var blitt mørkt, og hunden måtte være med, hun er min trygghet på mørke kvelder. Jeg startet i ganske raskt tempo, for det som skal være en rolig tur. Min gode venn Garmin gir meg kilometertider underveis, og det er en funksjon som alt for ofte vekker konkurranse instinktet. Shit! Første kilometer på 05:54! Når andre kilometer ble på 05:46, så konkluderte jeg raskt med at dette skal være en 5 kilometer med fartsøkning. Moro! De neste tre kilometerne gikk på 05:27, 05:00 og 4:52. Pulsen var rundt terskel på slutten. Svett og fornøyd kunne jeg endelig starte ferien. Dusja selvfølgelig rett etterpå….

IMG_20150402_211444
Solveggen.

Torsdag ble løpeturen elegant byttet ut med solveggen og god drikke. Det var enda lenge igjen av ferien. Fredag ble det derimot en fin tur i sola. Rolig langtur er favoritten i løpet av uka. Her er det rom for mindfullness, og naturopplevelser. Når jeg til og med var på et nytt sted, visste jeg ikke hva som skjulte seg bak neste sving. Denne dagen ble det sjeldent vakkert også. For rundt en sving så sto det et rådyr. Jeg stoppet opp, og vi sto og så på hverandre noen sekunder før rådyret strøk til skogs. Et sjeldent vakkert øyeblikk som jeg kommer til å leve lenge på. Dagens plan var å løpe 8 kilometer, snu og løpe tilbake igjen. Problemer med IT-båndet i vinter gjør at jeg trapper opp forsiktig, og en lang stund uten smerter nå, gjør meg modig nok til å øke med 2 kilometer i uka.

IMG_20150404_094359
Løpeteknikkanalyse. Len deg forover, sa dem…

Resten av påsken skal vi fortsette den gode trenden med kos, og trening. Venninnen min sa i dag: «Det er så godt liv, at jeg får nesten ikke til å nyte det. Det er så koselig at jeg blir stressa.» Med et glimt i øyet, selvfølgelig. På treningsplanen min gjenstår en økt med terskelintervaller, og i dag skal jeg løpe en kort kort tur.

2. påskedag er det Påskemaraton i Drammen. Da skal jeg ut på skribentoppdrag for Kondis. Det gleder jeg meg til, og jeg håper å treffe mange hyggelige bekjente. Ser at det er flere kjente fjes på deltagerlisten. God påske! 🙂

IMG_20150403_154545
16 kilometer. Frisk og “rask”. Livet smiler.