4 days to go… starten på konkurransesesongen 2015 er her…

… er jeg forberedt? Nei! Jeg har fortsatt ikke bestemt meg for hvilken topp jeg skal velge til mitt nye rosa løpeskjørt. For å være helt ærlig så har jeg ikke en topp som passer. Jeg har rett og slett ikke noe som passer til rosa underdel. Selv ikke etter å ha gravd meg ned i avdelingen av badet der de rene klærne ligger i en haug for øyeblikket. (Jeg skal legge dem sammen, snart.)

Når det gjelder den 10 kilometeren i Holmestrand på lørdag, så hadde jeg gitt opp den for lenge siden. Det vil si gi opp ny pers, som betyr å løpe fortere enn 49:39. Men så ble strategien “all in”, likevel. Hvorfor ikke? Hvem bryr seg om jeg eventuelt åpner for hardt, og må løpe roligere mot slutten? Ingen. Hva er det verste som kan skje? Ingenting. Jeg vet bare at jeg kommer garantert til å fullføre, jeg kommer til å ha det gøy, og jeg får medalje. Så kan tiden bli det den blir. Kanskje blir det pers.

Sannheten er at jeg har ikke vært motivert til å presse meg selv, og gå inn i noe jeg kaller for “modus” på trening i det siste. En modus der jeg er motivert til å ha det vondt, til å være skikkelig sliten, og likevel holde kroppen i gang. Det krever litt mental styrke for meg. For dette er VONDT.

Kanskje blir det sånn at å endelig delta på et løp, gjør noe med motivasjonen til å presse meg hardt? Det får vi se på lørdag. Blir jeg gira fordi det er konkurranse, så kan det bli pers.

Sees vi i Holmestrand?

Påskeferie

Endelig er det påskeferie. Etter en intensiv periode med månedsoppgjør på jobb, føles 5 dager fri ekstra godt. Jeg tilbringer påsken i Drangedal, sammen med en venninne. Ironisk nok så sa venninnen min i går at hun har aldri hatt en mer stillesittende påske. Det er godt gjort når hun er på ferie med den sprekeste venninna hun har. Det får meg ikke til å føle meg som en treningsmotivator. Når jeg tar opp temaet løping, avslutter hun bare raskt diskusjonen med å si: «Du trener nok for begge to».

IMG_20150401_004535
Løpebagen.

Uken startet med to dager uten løping. Det skyldtes månedsoppgjør, og overtid. Ved ankomst hytta onsdag kveld prøvde jeg å være avslappet, og tenkte at det er helt greit å vente til i morgen med løpingen. Jeg vil ikke være nevrotisk, heller. Det gikk dårlig. Uroen i kroppen gjorde nesten vondt, og jeg hadde ikke evnen til å synke ned i sofaen. Jeg hørte løpeskoene rope fra bagen. «Jeg må ut på joggetur, jeg greier ikke finne roen før jeg har løpt». Venninna mi ser bare rart på meg, mens jeg stormer mot soverommet.

IMG_20150401_213107
Kveldstur i måneskinn.

Planen var en rolig tur på 30-40 minutter. Det var blitt mørkt, og hunden måtte være med, hun er min trygghet på mørke kvelder. Jeg startet i ganske raskt tempo, for det som skal være en rolig tur. Min gode venn Garmin gir meg kilometertider underveis, og det er en funksjon som alt for ofte vekker konkurranse instinktet. Shit! Første kilometer på 05:54! Når andre kilometer ble på 05:46, så konkluderte jeg raskt med at dette skal være en 5 kilometer med fartsøkning. Moro! De neste tre kilometerne gikk på 05:27, 05:00 og 4:52. Pulsen var rundt terskel på slutten. Svett og fornøyd kunne jeg endelig starte ferien. Dusja selvfølgelig rett etterpå….

IMG_20150402_211444
Solveggen.

Torsdag ble løpeturen elegant byttet ut med solveggen og god drikke. Det var enda lenge igjen av ferien. Fredag ble det derimot en fin tur i sola. Rolig langtur er favoritten i løpet av uka. Her er det rom for mindfullness, og naturopplevelser. Når jeg til og med var på et nytt sted, visste jeg ikke hva som skjulte seg bak neste sving. Denne dagen ble det sjeldent vakkert også. For rundt en sving så sto det et rådyr. Jeg stoppet opp, og vi sto og så på hverandre noen sekunder før rådyret strøk til skogs. Et sjeldent vakkert øyeblikk som jeg kommer til å leve lenge på. Dagens plan var å løpe 8 kilometer, snu og løpe tilbake igjen. Problemer med IT-båndet i vinter gjør at jeg trapper opp forsiktig, og en lang stund uten smerter nå, gjør meg modig nok til å øke med 2 kilometer i uka.

IMG_20150404_094359
Løpeteknikkanalyse. Len deg forover, sa dem…

Resten av påsken skal vi fortsette den gode trenden med kos, og trening. Venninnen min sa i dag: «Det er så godt liv, at jeg får nesten ikke til å nyte det. Det er så koselig at jeg blir stressa.» Med et glimt i øyet, selvfølgelig. På treningsplanen min gjenstår en økt med terskelintervaller, og i dag skal jeg løpe en kort kort tur.

2. påskedag er det Påskemaraton i Drammen. Da skal jeg ut på skribentoppdrag for Kondis. Det gleder jeg meg til, og jeg håper å treffe mange hyggelige bekjente. Ser at det er flere kjente fjes på deltagerlisten. God påske! 🙂

IMG_20150403_154545
16 kilometer. Frisk og “rask”. Livet smiler.

Run Happy

Jeg elsker å løpe. Likevel så var det noe som ikke var helt som det skulle med formen og motivasjonen. Det sies at det er lov å ha dårlig dager. Hva med dårlige uker?

Det begynte å gå opp for meg at gresset ER grønnere på den andre siden. Hvertfall når det gjelder løperuter. Jeg var dritt lei å løpe gatelangs i nabolaget. Møte de samme menneskene på tur med hundene sine. Eneste forandringen var at det gradvis ble flere og flere joggere langs veien, jo nærmere våren vi kom.

Jeg følger en del løpere i sosiale medier, og det er veldig motiverende. Det deles bilder og kilometertider, perser og smil. Det som var så rart at det var så mye lysere der de andre løp. Mer sol. Varmere. Bedre. Eksotisk. Det er Frognerparken. Lysaker Brygge. Bygdøy. Akerselva medstrøms. Til og med kjelleren på Bislett så bedre ut. Lenge gikk jeg og drømte om å løpe fra jobb ned til sjøen. Jeg følte til og med jeg kunne kjenne lukta av saltvann. Og så kom en venninne med statusoppdateringen: “løpwtur på Bygdøy, og avsluttet med en kaffe på Aker Brygge”. Da var det gjort. Lets do this shit!

Planen var i utgangspunktet morgenløping ned til Lysaker for å se på soloppgangen. Men det ble for mange slumretrykk, og turen ble justert til solnedgang.

Turen startet ned Akerselva. Solen varmet i ansiktet. Jeg følte meg lett og fin i kroppen. Enn helt annen løper enn den med den tunge følelsen jeg har hatt de siste ukene. Jeg drømte meg tilbake til KK mila, og så på alle menneskene rundt meg, jeg måtte hoppe over to ender som plutselig krysset veien. Nede ved Ring 2 tok jeg retning mot Majorstuen. En dame på sykkel kjørte foran og trykket på fotgjengerovergangene for meg hele veien, og jeg fikk nesten en perfekt timet bølge av grønne menn. Når jeg tok henne igjen nede ved Majorstue-krysset ble det nesten komisk, vi smilte til hverandre, og dro i hver vår retning.

Jeg løp mot Frognerparken, og svingte en liten tur innom, og så Vigelandsparken i det fjerne. Jeg ville ned til Skøyen. Til sjøen. Jeg er ikke veldig kjent det,  men så plutselig et skilt mot Bygdøy. Og plutselig var jeg der.  Det var ikke helt som i Lofoten, men det luktet saltvann. Jeg tok meg i å kjenne på hvor mye jeg savner havet. Jeg vokste praktisk talt opp i fjæra, og nå bor jeg i innlandet. Heldigvis er sjøen nå bare en liten joggetur unna.

Lysaker
Jeg har lengtet etter sjøen en stund…

Frognerstranda var bare en fryd å løpe på. Et helt annet liv der enn på Riksvei 4. Syklister heier, og løpere vinker. Jeg løp også forbi Liv, fikk high Five, utvekslet noen gode ord, og løp videre. Jeg løp videre inn mot Aker Brygge, og mot Rådhusplassen, der jeg hadde bestemt meg for å være urban og ta en kaffe. Luksus for en jente fra bygda. Det ble en protein smoothie i stedet, den ble dagens middag. Jeg tok t bane tilbake til jobb, full av glede og positiv energi. Rett og slett en fantastisk løpetur.

Dette må jeg gjøre igjen.

Grafitti
Visdomsord langs Akerselva.

……. det er bare å ta på seg et par joggesko og løpe ut døra….

Det er det de sier om løping, og hvilken enkel idrett det er. Det eneste du trenger er et par joggesko, og naturen er et stort treningsstudio, som er helt gratis. Jeg er helt enig i filosofien. Det er bare å løpe, løpe til vinden river deg i kinnene. RunHappy som jeg har som motto. Det eneste problemet er alle praktiske hinder jeg kommer over for å nettopp gjøre det; RunHappy.

20150319_164941

Det ble veldig tydelig på torsdagens intervalltrening på Sognsvann. En perle i Nordmarka, og en løpebane på litt over 3 kilometer. Jeg skiftet på jobb, og oppdaget at jeg hadde glemt PULSbånd. Hvordan i all verden skal jeg få trent intervall da? Pulsinformasjon har blitt min viktigste informasjon, og en vei til å bli kjent med kroppen min helt på nytt. Pulsinformasjon gir meg svar på alt. Jeg bestemte meg likevel for å gjennomføre treningen. Ikke ble det terskelintervall, og ikke vet jeg hvor bra treningen ble. Men det ble høy puls, og jeg var sliten etterpå. Så helt bortkastet var det da ikke.

Selv om det bare er å ta på seg et par joggesko, så må man ha på seg klær også. Vinterløpetøy for kalde dager, løpejakker for dager med vind, og klær for varme dager. Nå er vi i ferd med å avslutte vintersesongen. Tirsdagens tur hjem fra jobb, i mange varmegrader og fønvind, fikk meg til å innse at nå må vintertights, buff, superundertøy og varme hodeplagg bort. Det var tirsdagens varme som fikk meg til å velge torsdagens antrekk. Det var ikke før i bilen på vei til Sognsvann at jeg fant ut at det var 4,5 varmegrader og regn! Å som jeg savnet buff og vinterløpejakken!

En annen utstyrsutfordring denne dagen var at jeg glemte FlipBelt. Lommene mine. Aldri dra på trening uten FlipBelt! Dette er et belte med mange praktiske lommer, med plass til nøkler, mobil, bind, tamponger, bankkort og det meste man trenger på en løpetur. Og det beste av alt; beltet ligger tett og rolig intill kroppen, så man slipper nøkler som hopper i lomma, eller mobilen i mobilholderen, som gnager seg gjennom huden på armen. Nå måtte jeg ha bilnøklene i en minilomme over den puppen, jeg orker ikke begynne å forklare hvor irriterende det var. Mobilen måtte jeg presse i den bitte lille lomma bak på tightsen, mildt sagt ekstremt ubehagelig.

Nå begynner listen over «must have» å bli lang. Og det før vi begynner å snakke om ulike typer løpesko. Jeg kjøpte mine første joggesko i mars 2014, med ideen om at det var det eneste jeg trengte. Joggesko. De var lilla. Og de var innmari fine. Det var en illusjon jeg hadde helt til noen fortalte meg at jeg overpronerte, og hadde høy fotbue. Siden da har det ballet på seg med terrengsko, konkurransesko, piggsko, mengdetreningssko, innleggsåler, løpebrodder og til og med gamasjer!

Det viktigste «must have» for oss damer er uansett en sports-bh, og den kan heller ikke overlates til tilfeldighetene. Den må være god, den må gi støtte. Helst klemme puppene så hardt intill kroppen at det ikke blir den minste bevegelse, det eneste som skal bevege seg her er beina og armene! Håret byr også på utfordringer, og med pannelugg så blir pannebånd redningen utover våren og sommeren.

Med et kjapt blikk på løpehyllene i garderoben har jeg 5 hyller med løpeutstyr og klær. Det er refleksvester, hodelykt, solbriller, tights, t-skjorter, singletter, løpeskjørt, løpekjoler, shorts, luer, og hansker, pulsbelter, pulsklokker, drikkebelter, løpesekk og løpejakker. Konklusjonen blir vel at jeg er ikke helt enig i at det bare er å ta på seg et par joggesko, men jeg er veldig enig i den delen med at det er gratis trening rett utenfor døra.

IMG_20150319_182325

Hva gjør man når løpeplanene 2015 går i vasken allerede i februar?

1.februar var jeg på løpetur med Romerike Ultraløperklubb. På programmet sto 25 kilometer rundt Lillestrøm. Ved 15 kilometer måtte jeg avbryte treningen, venstre kne var sykt vondt. Dagen etter ble det enda verre, og jeg greide ikke bøye kneet. Det ble legebesøk, sterke medisiner og et problem med IT-bånd i kneet, en uke hvile, og ellers ikke mulighet til å trene som jeg vil.

ABIK-Sorum-08112014_25 (1)5km i november 2014. Foto: Bjørn Hytjanstorp

Skadet? Egentlig ikke. Jeg tror på å lytte til kroppens signaler. Jeg har ikke sansen for å ta smertestillende, og så løpe videre. Jeg har trent mye utendørs i vinter, i all slags vær og underlag. Det har ført til et annet løpesteg enn jeg er vant til, og kombinert med lite tøying, var det IT-båndet som fikk gjennomgå. Jeg måtte bare ta to skritt tilbake. Få banket inn i hodet: skal du løpe så mye du vil kan du ikke skulke unna styrketrening og tøying. Ja, jeg har lært det nå. Etter et par runder med meg selv så måtte jeg innse at halvmaraton i Holmestrand i april ikke blir noe av. Det blir noen uker til med løping under 10 km, og fokus på å bygge mer styrke i kroppen.

Hva gjør jeg da? Jeg kan fortsette å fokusere på det jeg ikke fikk til, eller så kan jeg tenke nytt. Kne er helt smertefritt, så nå tør jeg begynne å tegne opp nye løpeplaner, og nye treningsprogram. Hva er mine nye mål første halvår 2015? Blir raskere på 5 og 10km. Det er innmari gøy det også! Jeg skal se tider ned mot 45 minutt på 10 km, og sub 22 minutt på 5 km. Nå er løpebanen på Trondheimsveien snø- og isfri også, så her er det bare å sette inn med intervalløkter. Livet er ganske herlig, egentlig!

Nå har halvmaraton i Holmestrand blitt erstattet med 5 km i Fredrikstad. Løpsbirken måtte gå ut til fordel for gjørmeløping under Råskinnet i mai. Jeg skal delta i Sentrumsløpet for første gang, for en fest det skal bli! Fornebuløpet i mai skal også prøves for første gang. Det er mye å glede seg til. Og så er det sol, og vårfølelse ute. RunHappy!

Hytteplan