“Løping er ikke noe for meg”

Det er 9 dager igjen til Oslo Maraton. Jeg sitter her 9 dager før, og løping er det eneste jeg har fokus på. Løping, intervaller, restitusjon, mat og drikke. For seks måneder satte jeg meg et mål. Jeg skal løpe halvmaraton 20. september! Hele livet hadde jeg plantet i hodet mitt at løping ikke er noe for meg. Så feil kunne jeg ta.

Jeg vet ikke hvorfor det plutselig dukket opp et behov for å løpe halvmaraton. Kanskje var det midtlivskrisa, kanskje var det en erkjennelse av at det var på tide å gjøre alvor av overvekt, og slapp kropp. Dårlig humør og lite overskudd.

Gjennom vinteren hadde taklet et vanskelig og slitsomt samlivsbrudd ved å gå på langrenn i marka. Stress og ren frustrasjon ble håndtert i skiløypene, og jeg kjente hvor godt aktivitet gjorde for kroppen. Og sjelen ikke minst. Her begynte jeg forsiktig å få oppleve litt av den godfølelsen man får etter trening. Etter at snøen forsvant, så hadde jeg behov for å fortsette med trening. Da dukket tanken om løping opp. Dessuten så hadde jeg hund, som måtte luftes hver dag. Tanken var at siden jeg måtte gå på tur, så kunne jeg like gjerne løpe.

Jeg lastet ned et løpeprogram som skulle gjøre meg i stand til å løpe halvmaraton. Det begynte med 5 min gå-1 min rolig løp- 5 min gå- 3 min rolig løp. Det var fryktelig tungt de første ukene. Kroppen min protesterte etter bare 1 min rolig løp! Jeg så nedover programmet, og skjønte ikke hvordan jeg skulle greie å løpe 14 minutt i strekk om noen uker.

Selv om kroppen protesterte, og jeg var fryktelig sliten etter alle øktene, var det noe i meg som fikk meg til å fortsette. Godfølelsen etter trening. I tillegg til at programmet var lagt opp slik at jeg sakte men sikkert skulle øke antall minutt løp. Jeg opplevde en mestringsfølelse! Herregud så utrolig deilig. Jeg kunne løpe! Jeg løp!

Etter 4 uker skjedde det som skulle forandre alt. Jeg holdt meg til programmet, og i siste løpsdel, så fikk jeg en følelse av at jeg kunne bare fortsette å løpe. Jeg trengte ikke stoppe etter 14 minutt, eller 23 minutt. Jeg kunne greie mer. Hvis jeg ville. På denne turen i Lillomarka, opplevde jeg for første gang at jeg løp i flow. Godfølelse i hele kroppen, og et smil fra øre til øre.

Jeg var en løper. Jeg løp. Jeg følte at jeg kunne greie alt! Jeg var hekta!